En liten sel i dramatiske og farlige situasjoner, til glede for barna, er det som starter Beaivváš-året. På høstsia blir det gjensyn med en noe mindre koselig sak, som setter fokus på familievold. Beaivváš involverer seg også i hip-hop med mayaindianske overtoner, joik-dans med bl.a. Frikar og reiser i Nordkalotten, Russland og India med ulike forestillinger. Velkommen til nok et innholdsrikt Beaivváš år!

Så var julen over og et nytt år med nye, spennende produksjoner står for tur. Først ute er en liten sel til glede for barna, en sel som aldri før har vært på noen scene, men i en bok. Vi snakker om «Snorre Sel» som kom ut i bokform i 1941. Da som forfatterens, Frithjof Sælens, bidrag i motstandskampen mot den tyske okkupasjonsmakta. Nå som en litteraturhistorisk interessant fortelling, men også for målgruppa, barna og familier, en fargerik og sprelsk forestilling i samisk språkdrakt.  Dette er en historie som aldri før har blitt satt opp for teater, nå gjør Beaivváš det, kall det gjerne som en markering av at elendigheten stoppet i 1945, for det er nemlig 70 år siden 2. verdenskrig tok slutt. Snorre har på samisk blitt Niilá, “sel” på samisk er “njuorju”, «Njuorju Niilá» er dermed et faktum (illustrasjoner av Sara Kander til høyre, kollasj av Mienna/Beaivváš, alle bilder i saken, Mienna/Beaivváš).

Det er 7 skuespillere i forestillingen, der i blant 3 Beaivváš debutanter, som er Marte Fjellheim Sarre, Eirik Høie Mortensen og  Heli Huovinen. I tillegg til disse er alle 3 faste skuespillere fra Beaivváš med, samt en som nærmest også har vært fast over mange år, hhv.  Mary Sarre, Egil Keskitalo, Áilloš og da Nils Henrik Buljo (bilde her til ovenfor, venstret, f. v.  Áilloš, Mortensen, Huovinen, Fjellheim Sarre, Keskitalo, Sarre ja Buljo).

Njuorju Niila 12012015 web300-IMG 9801

Barne- og familieforestillingen er i regi av Haukur J. Gunnarsson, med nyskreven musikk av Halvdan Nedrejord og morsomme og spennende kostymer av Sara Kander (hadde kostymedesign i Stáinnak, Beaivváš 2012). Med seg har de lysdesigner Steinar Lohne og den som skal hjelpe skuespillerne til å finne de ulike dyrenes bevegelser, koreograf Elle Sofe Henriksen. Tine Thomassen har dramatisert boka, en bok som altså ble utgitt under den tyske okkupasjonen, i 1941. Den unngikk sensuren en kort stund før den ble beslaglagt og for de fleste var det helt klart at dette var en historie med symbolsk betydning: Selungen Snorre er ”nordmannen”, spekkhoggeren Glefs er ”tyskerne”, Brummelabb er «Sovjetunionen», onkel Bart er ”engelskmennene” og måkene er «quislingene». (bildet her til høyre,  f.v. Henriksen, Thomassen, Lohne, Gunnarsson, Nedrejord og Kander).

Ikke bare kos

Beaivváš har selvfølgelig flere spennende oppsettinger i 2015. «Snorre Sel» er nevnt (urpremiere den 6. Mars). Den andre (av de to årlige) hovedproduksjonen ved siden av Njuorju Niilá, er nyoppsetting av «Skoavdnji», skrevet av avdøde Inger Margrethe Olsen, første gang satt opp på Beaivváš i 1994, med premiere den 9. Oktober og med påfølgende turné. Det er 21 år siden den ble vist for første gang, med urpremiere den 11. november i 1994, se programmet for forestillingen i 1994. Som man kan lese av programmet, så bygger teaterstykket på en spøkelseshistorie fra kysten av Øst-Finnmark, i stykket setter man bl. a. fokus på temaet vold i hjemmet.

Mayakultur, joik, dans, hip-hop og halling

Så har Beaivváš innledet samarbeid med Frikar Dansekompani og Teater Innlandet om forestillingen “Leahkit”, med premiere den 24. August hos Teater Innlandet, i Hamar. Man vil også så smått komme i gang med produksjonen La Danza De La Vida – Livets Dans, der hip-hop, mayakultur og Beaivváš møtes – dette er et samarbeid med Hætta/Lopez Productions, Grupo Sotzil (Sololá, Guatemala) og Guatemaya (Guatemala City), der man allerede har hatt workshop og seminar i november i fjor. Urpremiere på denne ser ut til å kunne bli i februar 2016.

Øvrige produksjoner

I tillegg vil forestillingene fra i fjor, “Jeg er Inanna”/”Mun lean Inanna”, “The Sound of Sápmi”, “Áilllohaš – Beaivvi bárdni/Solens sønn” og cowboy-indianer forestillingen «1814 – en western fra vidda», bli vist “både her og der”, utover året. Førstnevnte vil bli vist i Tromsø den 5. Februar samt i India på Bharat Rang Mahotsav International Theatre Festival den 9. Februar og også i Oslo (ukjent dato). Inanna forestillingen var også en tur i Guatemala i november i fjor. Det er bestemt at “The Sound of Sápmi” skal vises allerede nå i januar for ungdomsskolen i Kautokeino, samt i Alta den 6. Februar. Det er også bestemt at Áillohaš forestillingen skal vises både i Russland og Finland, kanskje også senere i Norge og Japan. 1814-gjengen, Statsteatret sammen med Beaivváš-skuespiller Egil Keskitalo, vil i allefall bli vist under Vinterlysfestivalen/Nordland Teater, 7.  februar i år. Andre og flere forestillinger for de 4 nevnte kan fort bli en realitet. I tillegg til alle nevnte, så samarbeider Beaivváš med Hålogaland teater og Ferske Scener om forestillingen ”Dagen under” av Arne Lygre, med premiere i Tromsø den 24. september i år.

Mini-teaterfestival i påsken

Som i fjor, så vil Beaivváš i år igjen få lagd et eget teaterprogram under påskefestivalen i Kautokeino, der vil “Snorre Sel”, “Jeg er Inanna” og “The Sound of Sápmi” i alle fall vist. Egen info om dette kommer noe senere.

Mer om Snorre Sel

Dette er altså plottet: Snorre er en nysgjerrig liten selunge, som liker å sitte og se på seg selv i speilbildet fra isen. En dag kommer måkene Sving og Svang flygende. De lurer Snorre langt avgårde hjemmefra, til isbjørnen Brummelabb som ønsker seg en selunge til middag. Brummelabb har lovt måkene også en bit. Men det er andre som også ønsker seg en selunge på sitt fat, spekkhoggeren Glefs, den farligste av alle. Han har tidligere glefset i seg Snorres far. Der ute i det store havet må nå lille Snorre klare seg alene. Han vil så gjerne tilbake hjem til sin mor, for der er det trygt og godt, men med de mange farene rundt seg blir det ikke lett. Kanskje til og med umulig?

I denne pdf’en finner man ekstraktet av info om selen, om Njuorju Niilá, i tillegg til mer detaljert info om turné, som ser ut som her (Forestillingen varer i ca. 45 minutter):

Bear./Fre. 6.3., Guovdageaidnu/Kautokeino
Lávv./Lør. 7.3. Guovdageaidnu/Kautokeino
Dis./Tirs. 10.3. Kárášjohka/Karasjok
Duor./Tors. 12.3. Vuonnabahta/Varangerbotn
Bear./Fre. 13.3. Deatnu/Tana
Lávv./Lør. 14.3. Ohcejohka/Utsjoki
Sotn./Søn. 15.3. Anár/Inari
Duor./Tors. 19.3. Johkamohki/Jokkmokk
Bear./Fre. 20.3. Giron/Kiruna
Lávv./Lør. 21.3., Heahttá/Enontekiö
Dis./Tirs. 24.3., Áltá/Alta
(vær obs på at forestillingene i Tromsø og Manndalen er flyttet til ETTER påsken, de skulle opprinnelig vises før påske).
Påsken, Guovdageaidnu/Kautokeino
Duor./Tors. 9.4., Romsa/Tromsø
Bear./Fre. 10.4., Olmmáivággi/Manndalen

I bildet her nedenfor ser vi de fleste av de medvirkende i produksjonen.