(Snæfríđur Svåsedóttir)

Samekvinnen som giftet seg med den norske kongen Harald Hårfagre (Harald I). Kongen som samlet Norge til ett rike.

I Konge-krøniken, Ágrip, skrevet på 1100-tallet nevnes Harald Hårfagre som giftet seg med samekvinnen Snæfríđur. En generasjon senere tok Snorre Sturluson denne fortellingen med i  Heimskringla ord for ord:

Julaften kom Svåse på døra mens kongen satt til bords, og sendte bud inn til kongen at han skulle komme ut til ham. Kongen ble sint for denne budsendingen, og samme mann som hadde båret budet inn, bar kongens vrede ut. Men Svåse bad han likevel gå inn en gang til i samme ærend, og si at han var den finnen som kongen hadde gitt lov til å sette gammen sin på den andre siden av bakken der. Kongen gikk ut, og det ble til at han lovte å bli med finnen hjem, og så gikk han over bakken, enda noen av hans menn rådde til og andre i fra.

Da han kom dit, stod Snæfríđur opp, datter til Svåse, den fagreste kvinne en kunne se, hun bød kongen en bolle full av mjød, han tok det alt sammen og handa hennes med, og straks var det som het ild kom i kroppen på ham, og han ville ligge med henne med en gan, samme natta. Men Svåse sa at det skulle det ikke bli noe av med hans gode vilje, uten kongen festet henne og giftet seg med henne på lovlig måte. Kongen festet Snæfríđur og giftet seg med henne, og elsket henne så bort i ørske at han gikk ifra all ting, riket og alt det han burde se etter der. De fikk fire sønner, den ene var Sigurd Rise, så Halvdan Hålegg, Gudrød Ljome og Ragnvald Rettilbeine.

Så døde Snæfríđur. Men hun skiftet ikke på noen måte farge, hun var like rød som da hun levde. Kongen satt alltid over henne, og trodde hun skulle komme til å livne opp igjen. Slik gikk det tre år; han sørget over at hun var død, og alle folk i landet sørget over at han var gal. For å lege denne galskapen kom Torleiv Spake dit som lege, han var så klok at han leget galskapen med å snakke kongen etter munnen først, på denne måten: “Det er ikke så underlig, konge, at du minnes så vakker ei kvinne og så ættestor som hun var, og holder henne i ære på puter og skarlagen, slik hun bad deg om, men du ærer både henne og deg sjøl mindre enn det sømmer seg med dette at hun ligger så altfor lenge i de samme klærne, det var mye riktigere at hun ble flyttet, og klærne skiftet under henne.” Men straks de flyttet henne ut av senga, slo stank og vondlukt og alle slags fæle dunster opp fra kroppen; da fikk de gjort opp bål i en fart, og hun ble brent. Slik sank hun i aske, men kongen steig fra dårskap til vett og forstand, og styrte siden riket og ble sterk som før, hadde glede av sine menn og de av ham og riket av begge.

Dramatiker Arne Berggren har gått inn i Snorres beretning og forsøkt å finne ut hva som egentlig skjedde før Harald samlet Norge til et rike.

«Snøfrid» har blitt til en dramatisk fortelling om maktkamp, intriger og kjærlighetens magiske kraft.

 

Dramatiker: Arne Berggren

Tilleggsscener og sangtekster: Rawdna Carita Eira

Nordsamisk oversettelse: Britt Inga Vars

Instruktør: Haukur J. Gunnarsson

Koreograf og regiassistent: Elle Sofe Henriksen

Scenografer: Bård Torbjørnsen & Maja Von Hanno

Kostymedesign: Berit Marit Hætta

Sminke: Trude Sneve

Lysdesign: Steinar Lohne

Komponist: Olav Johan Eira

Skuespillere: Ingá Márjá Sarre, Ánte Siri, Egil Keskitalo, Nils Henrik Buljo, Mary Sarre, Anitta Suikkari, Anja Saiva Bongo Bjørnstad

Rekvisitter: Ole Thomas D. Nilut

Syere: Ann Majbritt Eriksen, Gerlinde Thiessen

Stuntkoordinator: Ingá Márjá Sarre

Produksjons- og turneteknikere: Bernt Morten Bongo, Olav Johan Eira, Ole Thomas D. Nilut, Bernt Roger Somby

Urpremiere: 12. januar 2018 – Kautokeino

Scenespråk: Nordsamisk. Tekstes til norsk, sydsamisk og finsk.