Da Emil Karlsen var barn ble han veldig glad i TV-serien Jul i Blåfjell og nå 20 år senere debuterer han som skuespiller på en profesjonell teaterscene sammen med selveste Blåfar fra Blåfjell. Men selv i en tilstand av «starstruckedhet» og med frykt for å ikke klare å prestere godt nok, har steget til scenen vært en ren opptur, og dét akkurat med hjelp av sine helter. Fredag 5. mars debuterer Emil Karlsen som Jussi i Guovžža vuoššat/Koke bjørn.

Paul Ottar Haga, Emil Karlsen, under prøver/geahččaleamis, Guovžža vuoššat

Som barn flest i Norge rundt tusenårsskiftet, satt Emil Karlsen klistret til skjermen når NRK barne-TV sendte serien Jul i Blåfjell og Jul på Månetoppen. Blant de morsomme og spennende karakterene i serien, som skapte øyeblikk som Emil også tok med seg videre inn i leken, var bl.a. nissen blåfar. Siden den gang har Emil endt opp med å bli en artist, først og fremst gjennom musikken, men nå også som skuespiller. Nå skal han for første gang stå på en profesjonell teaterscene, på Det samiske nasjonalteatret, Beaivváš. Og det gjør han sammen med og mot en av sine helter fra barndommen, nemlig Blåfar selv: “Paul Ottar er jo for meg mest kjent som Blåfar i Blåfjell, som jeg ellers var utrolig glad i. Ofte kledde jeg meg ut som blånisse sjøl. Så da jeg hørte at han skulle være med synes jeg det var kjempestilig, og det var jo nesten så man ble litt starstrucked!», sier en smilende 23 åring fra Storfjord, i Troms.   

Marte Fjellheim Sarre, Emil Karlsen, Guovžža vuoššat (govven/foto Aslak Mikal Mienna)

Helter skuffer ikke

Paul Ottar Haga er en av flere rutinerte skuespillere som Emil spiller sammen i forestillingen Guovžža vuoššat/Koke bjørn stykket. Da han ble spurt om å ta en rolle, så ble det jo et ja, men Emil slet med tanken på at han ikke skulle duge som skuespiller på en profesjonell scene. Men når prøvene startet like før jul, så forsvant frykten og angsten, til fordel for trygghet og samarbeidsvennlighet, og det gitt av gamle helter: «Det merkes at han (Paul Ottar Haga) er en helprofesjonell skuespiller som oser av spilleglede, og det smitter over! Også har jeg sagt til han og alle de andre «veteranene» at jeg tar imot tips og tilbakemeldinger med stor takk. Og det er så betryggende og gledelig at de faktisk også deler av sine erfaringer, også synes jeg alle er så varme og snille», sier den unge, samiske skuespilleren fornøyd.

Nils Henrik Buljo, Paul Ottar Haga (Guovžža vuoššat, govven/foto Aslak Mikal Mienna)

Aldri for gammel for å lære

“Helten” sjøl, Blåfar i Blåfjell, Paul Ottar Haga, er særdeles glad for å være en del av Guovžža vuoššat ensemblet. Selv om man begynner å bli gammel i gamet, med over 35 års erfaring som skuespiller, så er det på mange måter fortsatt både givende og lærerikt. Og møtet med de unge og uerfarne er absolutt intet unntak, tvert imot: “Å jobbe med unge, sultne skuespillere har jeg alltid likt. Man får mulighet til å øse litt av egen erfaring, og kan noen ganger nærmest gå inn i en mentorfunksjon. Denne gangen jobber vi med Emil, som er debutant. Han jobber med et stort alvor og stor iver, og en vilje til å lytte til «erfarne fjellfolk». Det er veldig givende for meg i prosessen. Emil er en hardtarbeidende kunstner med stor kapasitet på flere felt. Her virker det som teateret har vært veldig smarte med rekrutteringsarbeidet”, sier skuespilleren som til daglig jobber på Det Norske Teatret i Oslo, et teater som Det samiske nasjonalteatret lenge har samarbeidet med, også nå med denne produksjonen.

Paul Ottar Haga er oppvokst i en bondefamilie på Stiklestad i Verdal, Trøndelag. Etter å av fullført utdanningen ved teaterhøgskolen i 1990, har han vært alt fra Peer Gynt og til Blåfar, og nå gjør han to roller i Guovžža vuoššat, nemlig kunstneren Nils Gustaf og lensmannsbetjenten Michelson. Å finne rollenes “indre jeg” synes han er noe av det morsomste i skuespilleryrket, også når karakterene ikke alltid er så joviale og hyggelige, som de mer eller mindre er i Guovžža vuoššat: “For å få til det så prøver jeg å legge så mye av meg selv inn i enhver karakter, ut ifra tanken om at «Hva ville jeg, Paul Ottar, gjort om jeg sto i denne situasjonen?» Karakterene i «Koke Bjørn» er ganske så mørke, så man må forsøke å finne «lyset» i dem, skape sympati for dem ved, og forsvare dem og deres handlinger med hud og hår”, sier Haga, som for øvrig også debuterer på sin måte, som første gang på Beaivváš og ute i snø og minusgrader.

Emil Karlsen, Guovžža vuoššat (Govven/foto: Aslak Mikal Mienna)

Selvfølgelig ble jeg Jussi

Emil debuterer fredag den 5. mars, i en av hovedrollene. Han spiller samegutten Jussi. Jussi ender opp med å bli prostens, Lars Levi Læstadius (spilt av Nils Henrik Buljo), enkle og overydmyke hjelper i arbeidet med å løse det som prosten mener er en mordsak. Den lokale lensmannen (spilt av Jakob Hultcrantz) synes ikke noe om prosten og Jussi og påstanden om at dette er en mordsak. Han mener bestemt at dette er forårsaket av en mannevond bjørn. En spennende historie bygger seg opp etter det. Og vel så interessant og påfallende er måten Emil endte opp med å bli Jussi. I 2019 fikk han boka Koke bjørn i bursdagsgave av kjæresten sin og han hadde knapt nok lest boka ferdig før han ble oppringt av teatersjef Rolf Degerlund. Emil ble nemlig spurt om han kunne tenke seg å spille Jussi, en karakter han lett kunne identifisere seg med: “Da jeg leste boka første gang tenkte jeg faktisk at hvis det var noen i historien jeg skulle vært måtte det være han (Jussi). Det er vanskelig å sette ord på det, men det er noen personlighetstrekk – som det å være stille og observere, det er noe jeg har gjort og ofte fortsatt gjør. Han setter seg alltid nederst og sist, og det er noe jeg nok også har gjort opp igjennom. Jeg var faktisk veldig sjenert da jeg var mindre, og har alltid hatt stor respekt for de som er eldre og større enn meg, og selv om respekten fortsatt er der er jeg likevel nå mindre redd for å ta plass i rommet nå. Også er jeg aldeles ikke redd for å ta ordet heller, og sånn som Jussi utvikler seg som person vil jeg tro han også vokste til å bli en som ikke lenger gjemmer seg bort, men tar plass», sier Emil, som er sikker på at vi kommer til å se mer av han på teaterscenen framover.

Emil Karlsen har kanskje ikke mye teatererfaring å skryte av, men han har rukket å gjøre mye som musiker, i både band og som soloartist. Med bandet sitt Resirkulert har det vanket flere priser og som soloartist ble han utpekt til å være Riddu Riđđus unge kunstner i 2019. Så scenevant, det er han, men altså ikke i teatersammenheng. Han har riktignok gjort unna et årsstudium med drama og teater ved Universitet i Tromsø. I Guovžža vuoššat spiller han sammen med nevnte og med veteranene på Det samiske nasjonalteatret; Mary Sarre, Iŋgor Ántte Áilu Gaup, Egil Keskitalo og Anitta Suikkari, i tillegg til dem på hans egen alder, Eila Ballovara Varsi og Marte Fjellheim Sarre.

Eila Ballovara Varsi, Jakob Hultcrantz Hansson (Anitta Suikkari, Egil Keskitalo) (Vuoššat guovžža, govven/foto Aslak Mikal Mienna)

Kritikerrost roman blir teater for første gang

Det er den prisvinnende og kritikerroste romanen Koke bjørn av Mikael Niemi fra Pajala i Nord-Sverige, som nå settes opp som teater for aller første gang. Leif Stinnerbom har dramatisert romanen for teater og også hatt regien, med stor hjelp av regiassistent og koreograf Jimmy Meurling. Mikael Niemi har tidligere sagt at det føltes riktig at akkurat Det samiske nasjonalteatret lager teater av hans roman. Urpremieren er i Guovdageaidnu/Kautokeino 5. mars. Det er også bygd opp en utescene i Alta, Tana og Karasjok, der den blir vist i helgene fram til påske. Det hele avsluttes i Guovdageaidnu, i påska.

Ytterligere informasjon om forestillingen

Emil Karlson, Paul Ottar Haga, Guovžža vuoššat (govven/foto: Aslak Mikal Mienna)