Gjestespill

Sven Henriksen Govven: Tine Poppe

Skuespilleren tar publikum med på en reise gjennom barndom, rus, politikk, kjærlighet og gryende alderdom, og ikke minst hvordan det er å være en skarp stemme i den offentlige debatten, på godt og vondt. Tekstene veves sammen av syv vakre jazzlåter. Forestillingen er et samarbeid med Nordland Teater, en forestilling som i hovedsak er basert på Henriksens blogg, om det å være en tydelig stemme i offentligheten, på godt og vondt. Produksjonen er sjangeroverskridende i og med at den er en blanding av ”snakketeater” og konsert, musikalsk slampoesi og knirkete låter av Waits, Cohen og Cave, men også nostalgiske tilbakeblikk på et langt og brokete liv i og utenfor teateret, og å bryte med foreldre i Jehovas Vitner som 16-åring for å redde seg selv fra et liv med sosial kontroll. 

“Du skal ha pondus for å bære en hel forestilling i dette formatet, og det har Henriksen. Allerede fra første setning har han publikum i sin hule hånd. De gisper, de ler, de klapper – og de tørker tårene. Formidlingsevnen til Henriksen er misunnelsesverdig.” (Hedda Hiller/Rana No)

Av og med: Sven Henriksen

Gitar: Frode Hansen

Scenespråk: Norsk