Vidas Extremas har berørt mange. Publikum og pressen har omfavnet teaterforestillingen fra Det Samiske Nasjonalteatret. For skuespillerne fra Guatemala har dette blitt mye mer enn en teaterforestilling. Alle forventninger har blitt mer enn besvart og det har på alle måter vært en ren opptur. Men nå avsluttes det hele og snart går turen tilbake til Guatemala.
Siden 6. februar har publikum og presse blitt presentert for det som fra teatrets side har blitt beskrevet for å være en unik og annerledes teaterforestilling, Vidas Extremas. Nå snart 2 måneder etter kan man også smykke seg med mye mer enn det; pressen har gitt forestillingen fra Det Samiske Nasjonalteatret sterke og meget gode anmeldelser. Og for publikum har møtet med Vidas Extremas vært en stor opplevelse som ofte har gått rett i hjerte, på mange. Men for stykkets skuespillere/dansere fra Guatemala har dette blitt mye mer enn en teaterforestilling. Så mye mer.
Over all forventning
For Wilson Ottoniel Puac Joj, med kallenavnet «Pichu», som er en av de fem fra Guatemala som spiller i forestillingen, har dette vært en meget spesiell opplevelse: «Det har vært mer enn jeg hadde forventet meg. Menneskene, de forskjellige scenene, publikum, mine partnere, alt har vært mer enn mine forventninger». For «Pichu» har dette vært en opptur uten sidestykke, for han har aldri opplevd en slik tilbakemelding og anerkjennelse for sitt arbeid. «Uansett om stykket hadde vært godt mottatt eller ei så har det viktigste for meg vært alt jeg har lært og hvor mye jeg har vokst. Dette er mer enn et teaterstykke for meg.».
Berøre hjerter
For Ludwing Isaac Chicohay Mejia, også kalt ”Zupa”, har dette, i likhet med «Pichu» også gått over all forventning. «Det har vært bedre enn jeg kunne forestilt meg. Og ekstraordinært, det har vært en ære å få oppleve alt og være en del av et prosjekt som er så unikt». At forestillingen har blitt så godt mottatt som den har blitt tolker Zupa det slik «at vi oppfylt vårt oppdrag, som er å berøre hjerter med historier som kan skape forandring». Sammen med Pichu, er Zupa to av ensemblets 3 hip-hopere/ breakdansere, og begge er også beatboxere. Nivået på dansen er da også noe som er blitt løftet fram og blitt lagt merke til for sitt meget høye nivå, for øvrig i likhet med det meste i forestillingen.
En dans på livets ytterkanter
Et av forestillingens «oppdrag» har bl. a. vært å belyse og fortelle om den ekstreme situasjonen som har eksistert og mer eller mindre fortsatt eksisterer i «Pichus» og «Zupas» hjemland, Guatemala. En sak er den lange og blodig borgerkrigen i nær historie og etterdønninger av det og som spesielt har gått utover den urfolksgruppa Pichu og Zupa representerer, mayaene. En annen sak er et liv med mye vold og drap tett opp til ens liv, som mange har opplevd og fortsatt opplever per i dag. Forestillingen heter «Vidas Extremas», på norsk «det ekstreme liv», med den dekkende undertittelen «en dans på livets ytterkanter». En av artiklene i programmet til forestillingen (s. 8 og 9), ført i pennen av Guatemala-kjenneren Mariel Aguilar-Støen, gir en nærmere beskrivelse av den ekstreme virkeligheten som eksisterer i samfunnet som Pichu og Zupa og de 3 andre i Vidas Extremas ensemblet snart returnerer til rett etter påske, når da forestillingsrekka tar slutt. Et samfunn som opplevde at over 200 000 ble drept i borgerkrigen som varte i 36 år (borgerkrigen tok slutt 1996). Og som fortsatt opplever mye som da også står til forestillingens undertittel (les gjerne mer om Guatemalas historie, skrevet av nevnte forfatter).
Begge har naturligvis knyttet mange og gode kontakter under sitt opphold under produksjons- og turnetiden, som har pågått siden juletider i fjor: «Jeg vil savne mine nye brødre og søstre i Norge. Og alle mulighetene og verktøyene som finne her», sier Zupa. Også Pichu må nok ta over seg at man snart vil oppleve å måtte ta en trist farvel, da Vidas Extremas turnéen nå straks avsluttes med 5 forestillinger i og rett etter påske, i Kautokeino (3 åpne og 2 skoleforestillinger): «Bare det å tenke på at vi snart drar mer meg til å savne masse. Vennskapene, mange og mange veldig ekte, som deler tankegang. Og de hundrevis eventyrene og opplevelsene som man har sammen som gruppe», sier Picho.
Suksessrik turné straks over
Siden urpremieren i Oslo den 6. februar har forestillingen vært på turné i Nordland, Troms og Finnmark, og Finland. Når det hele avsluttes i Kautokeino/Guovdageaidnu rett etter påsken, har denne ekstremt gode forestillingen vært 17 forskjellige steder, vist 17 åpne og 18 skoleforestillinger. I Guovdageaidnu vil forestillingen ha 3 åpne forestillinger, 2 i påska og en rett etter. Absolutt siste forestilling blir gitt videregående skole i Kautokeino, på onsdag 30.3. og da er det definitivt slutt, bl. a. for de 5 fra Guatemala.
Forestillingen
Forestillingen bygger på tekster av 4 forskjellige forfattere fra Sápmi, Guatemala og Argentina, og som etterhvert er blitt satt sammen av han som også har regi på forestillingen, nemlig Jon Tombre. Med seg på laget har Tombre hatt Even Børsum på scenografi og kostyme, Bernt Morten Bongo på lysdesign og Andreas Ausland i video, foto & tekst projeksjonen.
Nøkkelord i forestillingen er forsvinning, overlevelseskraft og håp. Les gjerne programmet til forestillingen (henvist tidligere) som tar steget videre i forhold til nevnte ord. Programmet er rent faktamessig også nyttig å ta en titt på. Du kan også lese om forestillingen her, her får man også en grei oversikt over turnéen som har vært, en turné som er blitt gjort i samarbeid med Scene Finnmark, Kultur i Troms og DKS Alta. Forestillingen skjer i et samarbeid med Hætta Productions, og da Sotz’il Jay og Guatemaya fra Guatemala.