Når Beaivváš nå om ikke altfor lenge for første gang viser Siri Broch Johansens “Til venstre i Hetta”, så slipper teatret samehateren Junne til ordet. Beaivváš debutanten og tromsøværingen Espen Østman er den som har fått den tvilsomme æren å mislike det samiske.
Når Beaivváš nå om ikke altfor lenge for første gang viser Siri Broch Johansens “Til venstre i Hetta”, så slipper teatret samehateren Junne til ordet. Beaivváš debutanten og tromsøværingen Espen Østman er den som har fått den tvilsomme æren å mislike det samiske.
”«Jaså, så du e sånn samisk nasjonalist? Heil Sameland? Alle samejenter er fitter.» Det er noe av det første Beaivváš debutanten Espen Østman sier på Beaivváš scenen, når han entrer rollen som Junne i nyforestillingen «Til venstre i Hetta». Junne er en ung mann med et syn på det samiske som ikke akkurat står i forhold til det samiske nasjonalteatrets formålsparagrafer. Men likevel står han på scenen hos Beaivváš med sine hatske utspill (i bildet er han under teppenet, rundt han står Áilloš/”Jorma”, Ánte Siri/”Piera” og Niillas Holmberg/”Niila”, denne og andre bilder her er av Hans Olof Utsi).
Rollen som “samehater”
Espen Østman føler at har ingen problemer med å spille Junne, eller å finne sin karakter. “Samehatet” kan han ikke kjenne seg selv i, men Junne har en evne, som Espen selv sier “til å rote seg opp i situasjoner som han etterpå får vanskeligheter med å nøste seg ut av», og der føler Espen mye til felles med Junne. Junne er en av 4 ungdommer som er på biltur sørover og som ved en feiltakelse ender opp et sted «til venstre for Hetta», som da også forestillingen heter.
Utrygg identitet
«Junne er ung, frustrert, fylt av et indre opprør og jeg tror han forsøker å reise seg fra en vanskelig fortid. Men det mest gjennomgående trekket ved ham og kanskje det som gjør ham sårbar er hans utrygge forhold til sin egen identitet». Sånn beskriver Espen sin rollefiguer, og sier videre at «Kanskje Junne også kommer fra en bakgrunn der de rundt ham deler en felles forakt mot samer og for å være en del av det fellesskapet må han også adaptere de samme holdningene». Karakteren Junne blir i forestillingen mer kjent med sin bakgrunn enn han kan like eller vedkjenne, dette «møtet» blir vanskelig for Junne. Men kanskje også bra. «Å trykke ned andre kan gi en kortsiktig følelse av å komme seg opp», forklarer også Junnes forakt, mener Espen.
Beaivváš debutanten
Selv om Espen debuterer på Beaivváš, så betyr ikke det at han er nybegynner. Nånotredve åringen fra Tromsø tok sin skuespillerutdanning i England og Finland og endte opp med en master i teaterfag, med fokus på skuespill. Han har vært innom Hålogaland teater i mange forestillinger og har selv også skrevet for teater og hatt regi (her til bildet i høyre sammen med Anitta Suikkari/”Elle Sina” og Niillas Holmberg/”Niila”).
«Til venstre i Hetta»
Čájálmasa lea Siri Broch Johansen čállán ja Mette Brantzeg lea fas bagadalli. Dárogillii lea gohčoduvvon “Til venstre i Hetta” dahje suomagillii “Vasemmalle Hetasta”. Álgočájálmas lea golggotmánu 3. beaivvi Guovdageainnus, dasto lea viidát mátkkošteapmi Suomas, Ruoŧas ja Norggas. Neavttárat, earret Espen Østman, leat Ingá Márjá Sarre, Ánte Siri, Niillas Holmberg, Áilloš ja Anitta Suikkari.
Kort om forestillingen:
Anne og Piera legger ut på en biltur fra Tana til Oslo sammen med to av Pieras venner. Det er glatt, og i Hetta (Enontekiö), – svinger ungdommene feil vei og på en øde strekning kjører bilen av veien. Ungdommene tar seg frem til et eldre ektepar, Elle-Siina og Jorma, og må bli der en stund mens de venter på hjelp. Med ett tar livene deres en helt ny vending og en bortglemt og fortrengt historie rulles opp i dagen. Dette er et nyskrevet, røft og morsomt teaterstykke som tar for seg forholdet mellom det samiske, norske og finske på en ny og overraskende måte.