Hun blir lugget, banket opp og mishandlet på det verste. Og hun må snakke et språk hun i utgangspunktet ikke kan. Ida Løken Valkeapää spiller voldsoffer i et samisk teaterstykke som har premiere 9. oktober

Govven/Foto: Hans Olof Utsi
Nils Henrik Buljo, Ida Løken Valkeapää, Egil Keskitalo, Áilloš, Ingá Márjá Sarre

Ida Løken Valkeapää har vært på Beaivváš før. For et par år siden var hun “rivguen” Carmen fra Oslo, i «Himmelrik», da spilte hun på sitt eget morsmål, norsk. Men nå i høst er det kanskje ikke riktig så komfortabelt, verken på den ene eller andre måten, for Ida, på Beaivváš. Mens Himmelrik var en komedie som handlet om en durabelig hyttefest, behandler forestillingen som hun nå er med i, «Skoavdnji», eller «Nattskygge», de mørkeste sidene i mennesket. “Jeg finner temaet både interessant og viktig, og det å spille vold på scenen er en nøye planlagt koreografi, som det til og med kan være gøy å gjøre», sier Løken Valkeapää. Men så var det dét med språket, da. I forestillingen må hun spille på samisk, noe hun i utgangpunktet ikke kan. “En av de største utfordringene, ved siden av det å gjøre rollen til et levende menneske av kjøtt og blod, ligger i språket», sier Løken Valkeapää. Men utfordringen har hun likevel tatt, for nå snart skal altså hun opp på scenen på Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš og gestalte en av hovedrollene, på samisk.

Govven/Foto: Hans Olof Utsi
Nils Henrik Buljo, Ida Løken Valkeapää

Utfordringen språket

«Det er en ekstra utfordring når språket må læres, i tillegg til replikkene, og det tok litt ekstra tid i forberedelsene før jeg begynte prøvene – men skuespillerarbeid handler jo ofte om å late som man kan noe man ikke har gjort før», sier Ida. Videre sier hun at det vanskeligste med å spille et språk man ikke kan fra før av, er at ingen av ordene gir noen umiddelbar emosjonell kobling. “Jeg må huske hva alle sier og bestemme meg for å høre det for første gang, hver gang. Jeg lærer mine egne replikker litt som å lære musikk, men jeg må huske å minne meg selv om hva jeg faktisk sier. Og så er det selvsagt det at jeg ikke kan improvisere, hvis mine medskuespillere forandrer noe i sin replikk så vil de uansett få akkurat samme svar fra meg” sier en rimelig spent skuespiller som skal i aksjon f.o.m. fredag den 9. oktober. Det hører med til historien at alle som har sett og hørt prøvene så langt på teatret, synes å mene at Ida fikser språkutfordringen meget bra.

Govven/Foto: Hans Olof Utsi
Ida Løken Valkeapää, Heli Huovinen

Tematisk viktig forestilling

Løken Valkeapää synes det er viktig at Beaivváš og andre teatre setter opp slike forestillinger, fordi temaet alltid vil være tabulagt og fordi i det er så mye skam knyttet til det å leve i et voldelig forhold, både for utøver og offer. «Jeg ser det som ett av teatrets oppgaver å fortelle historier om vanskelige temaer. Det kan både øke forståelsen for hvordan andre mennesker har det, hva det vil si å være menneske på godt og vondt – men også som gjør at vi kan snakke om disse vanskelige temaene uten å måtte ty til private historier», sier Løken Valkeapää.

Govven/Foto: Hans Olof Utsi
Egil Keskitalo, Ida Løken Valkeapää

Ida Løken Valkeapää

I forestillingen spiller hun karakteren Eliisa, en karakter som på lik linje med Ida i utgangspunktet ikke er fra det samiske miljøet. Løken Valkeapää har vokst opp i Oslo og er utdannet skuespiller fra Teaterhögskolan i Helsingfors (Svenska institutionen för skådespelarkonst) og HB Studio i New York. Siden 2001 har hun jobbet som freelanceskuespiller i Finland, Sverige og Norge. Ida har vært tilknyttet Nationaltheatret, Malmö Stadsteater, Norrbottensteatern i Luleå, Brageteatret, Wasa Teater i Finland, m. fl..

Omfattende turné

På lik linje med Løken Valkeapää, så tar også Skoavdnji turen innom både Finland, Sverige og Norge, der forestillingen like etter premieren den 9. oktober, drar på en lengre turné. Forestillingen drar innom 18 forskjellige steder, når Nordkalotten er gjort, så avsluttes det hele i Oslo den 19. og 20. november.

Plakáhtta Skoavdnji 2015. Hábmen: Maret Anna Sara
Plakáhtta Skoavdnji 2015. Hábmen: Maret Anna Sara

Skoavdnji

I “Skoavdnji” (Nattskygge) møter vi menneskets gode og onde sider. Forestillingen er bygd over en spøkelseshistorie fra kysten av Øst-Finnmark som ble skrevet som teaterstykke av den samiske dramatikeren Inger Margrethe Olsen (1956 -2010). Handlingen er lagt til et sjøsamisk miljø på 1920-tallet. I stykket retter forfatteren søkelyset mot vold i hjemmet; hvordan vold og kjærlighet kan leve under samme tak, og hvordan det er mulig at volden forblir skjult for omverdenen. Forfatteren stiller også spørsmål ved i hvilken grad vi tør å ta oppgjør med gamle ugjerninger, og om vi tør å konfrontere våre egne spøkelser. Forestillingen ble første gang satt opp av Beaivváš i 1994, men vises nå som en helt ny oppsetning. Musikken til stykket er nykomponert av den samiske komponisten Frode Fjellheim, og scenografi og kostymer er ved Bård Lie Torbjørnsen.

Forestillingen blir simultantekstet til norsk og finsk. Varighet 75 min (uten pause).

  • Forfatter: Inger Margrethe Olsen (1956-2010)
  • Instruktør: Haukur J. Gunnarsson
  • Komponist: Frode Fjellheim
  • Scenografi og kostymer: Bård Lie Torbjørnsen
  • Lys: Øystein Heitmann

SKUESPILLERE:

  • Piera: Egil Keskitalo
  • Eliisa: Ida Løken Valkeapää
  • Gájjá: Inga Márjá Sarre
  • Karral: Iŋgor Ante Áilu Gaup (Áilloš)
  • Ánná: Heli Huovinen
  • Elias: Nils Henrik Buljo

Skoavdnji betegner noe som er stort, svart og uhyggelig å se til, særlig i mørket. Dette kan være en person, et dyr eller en ting. Verbet skoavdnjut betyr å bevege seg slik at en virker stor og skremmende, særlig i mørket. Verbet kan også bety å skygge for noen eller hindre noens syn.