Påsken kom og gikk. Beaivváš arrangerte teaterfestival for første gang, med hele 10 forestillinger, fordelt på 5 forskjellige produksjoner, til alle aldersgrupper. I tillegg til det viste Beaivváš fram noe av det som er produsert av kostymer opp igjennom tidene.
Påsken kom og gikk. Beaivváš arrangerte teaterfestival for første gang, med hele 10 forestillinger, fordelt på 5 forskjellige produksjoner, til alle aldersgrupper. I tillegg til det viste Beaivváš fram noe av det som er produsert av kostymer opp igjennom tidene. Festivalen hadde 3 hovedproduksjoner, alle samarbeidsproduksjoner, som alle ble vist to ganger hver i Kautokeion, i tillegg til at 2 av dem besøke Karasjok påska. Det var også satt opp 2 forestillinger/fortellerstunder til barn/familie, igjennom Ánte Mikkel Gaup/Juffá, i tillegg til at det var satt opp en egen kostymeutstilling, der Beaivváš fikk vist noe av de kostymene som har blitt produsert til ulike forestillinger opp igjennom tidene.
Teaterforestillinger
1814 – en western fra vidda (i bildet her til venstre Per Kjerstad og Gard B. Eidsvold, foto Aslak Mikal Mienna, som også har tatt øvrige foto i denne saken, unntatt Áillohaš og Jag är tusen år forestillingen) ble vist for første gang i det hele tatt, og det skjedde på Thon Hotels Kautokeino, onsdag 16.4. og med ny visning dagen etter. Planen var at denne skulle vises ute på snø- og isscenen utenfor hotellet, det utgikk pga værforholdene og ble flyttet innendørs. Forestillingen ble tatt i mot på en meget god måte, begge forestillingene var utsolgt. Det er Statsteatret som står for forestillingen, i samarbeid med Beaivváš og Rogaland teater. Etter påsken har denne noen visninger i Stavanger, der i blant norgespremiére (?), så drar den på en mindre turné i Troms og Finnmark, med turnépremiére i Tromsø og med avslutning den 15. mai i Lakselv. Etter det blir forestillingen vist sørpå, bl.a. på Det Norske Teatret i uke 19.
Áillohaš – Solens sønn forestillingen ble også vist 2 ganger i Kautokeino, på Kulturhuset, den 16.4. og dagen etter, skjærtorsdag. Denne forestillingen hadde hatt en lengre turne før den ble vist i Kautokeino i påske, der den hadde urpremiere i Helsinki på Samens Nasjonaldag. På lik linje med “1814” forestillingen, så var dette også en ny forestilling. Forestillingen tok også turen til Karasjok i påsken, der den ble vist der på 1. påskedag. Forestillingen tar pause til etter sommeren, da vil den dra på turné med Riksteatern/Scener utan gränser i Sverige, samt at forestillingen kommer til å ha 5 ekstra forestillinger i Helsinki (den har tidligere gått i Helsinki ca. i en måneds tid, februar/mars 2014. Forestillingen er produsert i et samarbeid mellom Beaivváš, den finske frigruppa Ruska Ensemble og da Det Finske Nasjonalteatret. (i bildet Tiina Weckström, Mary Sarre, Áilloš og Jarko Lahti, foto Nicko Backström)
Jag är tusen år forestillingen hadde også to visninger i Kautokeino i påsken, langfredag og første påskedag. Og forestillingen hadde også en visning i Karasjok under påskehøytia, der den hadde norgespremiére på skjærtorsdag. Forestillingen er også en helt ny forestilling, en samarbeidsproduksjon mellom Giron Sámi Teáhter, Beaivváš og Dramaten. Forestillingen hadde urpremiére i Umeå tidlig i mars, etter dette har den reist på turné i sør-samisk område i Sverige, så altså til Nord-Norge, med turné i Troms og Finnnmark etter påska. Den tar selvfølgelig også turen til nordlige deler av Sverige og kommer også til å vises i Stockholm. Her er alle skuespillerne på settet, se i info ovenfor for navn. Foto Hans Olof Utsi.
Til barna/familien hadde Beaivváš booket inn Ánte Mikkel Gaup og Juffá (på venstre side ser vi Juffá), der det ble gitt to forestillinger/fortellerstunder til barn/familie. Juffá hadde sin stund på skjærtorsdag på Kulturhuset, et meget populært bidrag i festivalen for de minste. Dagen etter reiste Ánte Mikkel Gaup sitt såkalte “Stjernetelt”, hvor han med bakgrunn i de ulike stjernebilde dro opp historier. Denne hadde visning på LES-bygget.
Kostymeutstillingen
Mange fine og spennende kostymer, masker og dukker, scenemodeller, bilder, plakat, fra ulike forestillinger, var å se på festivalkontoret/kulturhuset hele påska. Beaivváš hadde vært så heldig og fånt lånt utstillingsdukker fra det samiske museet i Inari, Siida. På kulturhuset ble det gjennomført billettsalg, det var også satt opp en kafétilbud. Interessert var innom alle dager, bl.a. i samband med forestillinger som ble vist.
Ellers
Beaivváš hadde som nevnt festivalkontor på Kulturhuset, der Beaivváš også holder hus til daglig. Omtrent 600-700 folk var og så de forskjellige forestillingene, i tillegg til besøkedende på utstillingen.